Sterkt, fælt, innsiktsfullt og godt skrevet om 22.juli: En norsk tragedie

En norsk tragedie er skrevet av Aage Storm Borchgrevink . Den handler om Anders Behring Breiviks  barndom, oppvekst og veiene  til Utøya.  - Hvordan kunne Anders Behring Breivik - en tilsynelatende normal middelklassegutt fra Oslo Vest- ende opp som en av de verste terroristene i etterkrigs-Europa? Hvor kom hatet fra?  Dette er spørsmålet som stilles på bokas bakside. Gir boka svar på dette?

Jeg vil først si at denne boka ikke kun handler om ABB. Den handler også mye om Arbeiderpartiets utvikling, om AUF, om deler av en ungdomskultur i Oslo på nittitallet, om media, dataspill , høyreekstreme miljøer og bloggverden med mer.

Foruten en slags kronologisk beskrivelse av ABBs oppvekst og utvikling frem til 22.juli, får vi også paralellt beskrivelser av det som skjedde både i Regjerinsgkvartalet og på Utøya. Vi får øyevitnebeskrivelser fra båthelter og ungdom som var på Utøya, med mer. 

Foruten skildringene og beskrivelsene drøfter forfatteren aktuelle problemstillinger som nyere utviklingspsykologi og tilknytningsteori, sant annen forskning som kan kaste lys over gåten ABB.

Forfatteren foretar en grundig analyse av alle faktorer som kan kaste lys over spørsmålet, men er tydelig på at dette er et bilde, og ikke et endelig svar, og at det er mye vi ikke vet.

Når det gjelder ABBs barndom og familieforhold, er det debattert en del i media etter at boka kom. Aviser kunne ikke gå like langt som forfatteren har gjort i denne boka, når det gjelder fremstilling av problematiske familieforhold. Eller avisene har valgt å ikke gjøre det av hensyn til familien.

Her rulles det opp  svik fra det offentlige hjelpeapparat. Vi snakker tidlig 80-tall da ABB og moren var innlagt på Statens senter for barne- og ungdomspykiatri og hvor det ble anbefalt omsorgsovertakelse av den fire år gamle gutten, da de mente at gutten led av alvorlig følelsesmessig skjevutvikling, og at moren ikke var i stand til å gi ham den omsorgen han hadde behov for. De går langt i å beskrive henne som en "borderline" emosjonell ustabil personlighetstype, noe som kan være svært vanskelig for små barn  forholde seg til, med stadig svingninger i nærhet og avstand. I dag mener forfatteren at barnet sannsynligvis ville fått diagnosen Reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Det er i de første to leveårene evnen til tilknytning utvikles, og alvorlige skader på denne evnen kan føre til store og alvorlige følelsemessige problemer senere i livet.

Jeg har selv gjennom gått en del kurs og opplæring i emnet tilknytning og tilknytningsforstyrrelser de senere årene gjennom mitt arbeid, og synes således dette er særdeles interessant lesing. Jeg vet selv hvor alvorlig denne forstyrrelsen er og at det er  risko for utvikling av alvorlig psykopatologi, som for eksempel alvorlige personlighetsforstyrrelser i voksen alder.

Barnevernet var inne med hjelpetiltak, som avlastning  og de hadde tilsyn med hjemmet en kort periode etter utskrivelsen fra SSBU, men henla og gikk ikke videre. Som forfatteren sier, så vet man ikke hva det ville gjort med ABBs utvikling om han hadde kommet i fosterhjem eller at far hadde fått omsorgsretten . Men vi vet en del om at mye kan rettes opp gjennom en stabil, kjærlig og forutsigbar omsorg. Om det ville ha gjort det i ABBs tilfelle blir det umulig å svare på.

Forfatteren tar også for seg annen påvirkning som at ABB var en gutt som prøvde hardt å komme med i et felleskap, om fraværet av en far, om det å være utenfor blant de rike på Oslo Vest, om det å bli med i en gjeng, taggingen, dataspillingen, kontakt med høyreekstreme bloggere på nettet med mer. Han konkluderer til slutt med at slik han ser det etter å ha gjennomgått kompendiet mange ganger og satt seg inn i mange dokumenter og kilder, samt foretatt mange intervjuer, at nøkkelen nok ligger i ABBs barndom. Det er ikke hans hensikt å skylde på moren sier han, som selv er et offer for en elendig oppvekst med en psykisk syk mor. Her er det snakk om forhold som har gått igjen i generasjoner, og det kan være snakk om genetiske disposisjoner og sosial arv. En fraværende far er også noe som har gått igjen hos ABB som en stor mangel, en lengsel. Jeg har ofte fundert på hva det gjør med gutter/menn å ha ingen eller dårlig kontakt med sin far. Jeg har sett det ofte at det kan være en kilde til en del problemer for disse guttene/mennene.

Forfatteren mener at samfunnet og de som ønsker svar, bør få innsyn i hele bildet, og synes det er beklagelig at ABBs oppvekst ble tillagt så lite vekt i rettsaken. Et viktig spørsmål er hvorvidt hensynet til enkeltpersoner som ABBs mor skal gå foran samfunnets behov for å vite mest mulig som kan påvirke hvorfor denne tragedien skjedde. Et viktig og modig spørsmål, synes jeg.

Det bør igjen poengteres at det ikke er hensikten å henge ut mor, som han sier, men å kaste lys over forhold samfunnet bør ta tak i, som å satse mer på Barne- og familiepolitikk blant annet.  Ut fra det han har analysert i denne boka, er det vel barnevernet som henla saken, som får den største kritikken.

Det er også viktig å poengtere at forfatteren med denne analysen ikke fritar ABB for egen skyld for det han gjorde, men det å gi oss en forståelse av hvordan dette kunne skje, kan bidra til å hindre slike tragedier.

Jeg kunne skrive mye om denne boka, men jeg lar det bli med dette

Boka anbefales lest. Jeg har markert mange sider og avsnitt med boklapper, men har dessverre lånt denne boka på biblioteket, og angrer for at jeg ikke kjøpte den. Men det får jeg gjøre en annen gang. Den er også utrolig godt skrevet, og interessant på mange måter, - også faglig for mitt vedkommende. Jeg måtte stoppe lesingen flere ganger fordi flere ting var så sterkt å lese. Det ga meg frysninger og gjorde meg berørt , sint, trist og tildels kvalm.

Tidligere innlegg om boka HER

Om forfatteren HER

Bokomtaler:

HA

Dagbladet

VG

Aftenposten

Aftenbladet

Minervanett

Dagsavisen

Blogger:

Birgittesbok

Bokpyren

Blogg/BT/Preik
Ritaleser
Reading-Randi

Aage Strom Borchgrevink: En norsk tragedie, 357 s

Gyldendal 2012