Historien om Pi (film): Nydelig!

I kveld unnet jeg meg en kinotur med en kollega for å se Historien om Pi. Etter at Rose-Marie skrev så begeistret om den, var valget om film lett.


Bilder lånt fra filmweb.no 

Pi, foreldrene og broren Ravi må flytte fra India for å livnære seg økonomisk. Dyrehagen faren driver lønner seg ikke uten støtte, så de velger å reise til Canada med båt. Under en vanvittig storm forliser skipet. Pi redder seg ved å komme seg over i en livbåt, sammen med noen av dyrene, blant annet bengaltigeren Richard Parker. De andre dyrene blir drept, og tigeren er en stor trussel for Pi. Samtidig berger han seg nettopp på grunn av frykten for tigeren.

De er flere uker til havs i livbåten i storm og stille, med mange farer, sulten holder også på å ta livet av dem.  Underveis ber Pi til Gud, og ser Gud i tordenværet. Overlatt til kreftene er nok også følelsen av både gudstro og forlatthet uendelig sterk.

Filmen er visuellt meget vakker. Scenene er sterke, skuespillet er eminent. Pi spilles av en debutant, og det er virkelig godt gjort.  Det er også snedig hvor spennende og fascinerende kampen på havet kan være. Jeg fikk veldig Kon-tiki-følelse noen ganger. Det var litt av den samme kampen mot kreftene, fiskene, haiene, de lysende manetene, den uendelige stjernehimmelen. Fantastisk.

Det som i tillegg er helt spesielt her er at gutten er alene med den farlige tigeren i ukesvis. En vakker tiger, og jeg holdt på å si utrolig godt spilt, fordi man kan tro det er en levende tiger, men det er det nok ikke. Her er det animasjonskunst på sitt ypperste.

Ang Lee, som er filmens regissør, ville først ikke ta på seg oppgaven da han anså romanen til Yann Martel som umulig å feste på lerret. I de siste årene har teknologien gjort det mulig, og blant annet ved  hjelp av utstrakt bruk av CGI.

Jeg anbefaler absolutt å se denne i 3D. En ren nytelse, en vakker og gripende film.

Jeg har ikke lest boka, som er en 1001bok, men det kan jeg jo gjøre noe med.

Andre som har skrevet om filmen:
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Den har jeg lest